rustc/vendor/elasticlunr-rs-3.0.2/tests/data/no.in.txt

Hver dag blir vi litt klokere på pandemien som har snudd samfunnet
vårt på hodet. Hver dag er vi ett skritt nærmere en vaksine og ett
skritt nærmere det som skal være vår nye hverdag, etter krisen. Jeg
tror vi alle kjenner på at det tærer litt på nå – syv måneder nærmest
i unntakstilstand, med mer usikkerhet og mindre frihet enn vi noen
gang trodde vi skulle oppleve.

Vi fikk raskt kontroll på smitten. Og vi kunne bruke våre økonomiske
muskler til å dempe tilbakeslaget. Gjeninnhentingen kom raskere enn vi
så for oss. Men vi blir stadig minnet på hvor skjør situasjonen er.

Å hindre nye smitteutbrudd er den viktigste jobben fremover også,
antakelig langt inn i neste år. Den jobben kan ingen gjøre alene. Vi
må gjøre den sammen. Hver og en av oss må fortsette å holde avstand,
vi må vaske hendene og være hjemme hvis vi er syke, for å beskytte de
mest sårbare blant oss, for å ta vare på arbeidsplassene, for at alt
skal bli bra igjen – selv om vi kjenner at det røyner på.

De siste månedene har jeg møtt folk og bedrifter fra hele Norge for å
høre deres historier og deres tanker om fremtiden. Det er ett ord som
går igjen: usikkerhet. Men det er ofte med en betryggende undertone av
optimisme og innsatsvilje – betryggende fordi vi må ha med privat
næringsliv på laget hvis vi skal ri denne stormen av uten å miste
kurs. Det beste vi kan gjøre, er å legge til rette for at det kan skje
– og vise vei.

Med budsjettet for 2021 forsterker regjeringen det langsiktige
arbeidet for å styrke bærekraften og konkurransekraften i norsk
økonomi. Den jobben startet vi i 2013. For å trygge jobbene og fremme
omstilling har vi investert mer i kunnskap, i forskning, i
infrastruktur og i vekstfremmende skattelettelser.

Prioriteringene i budsjettet skal bringe Norge mot seks mål som alle
handler om å komme gjennom denne krisen, uten å miste de langsiktige
perspektivene av syne.

Det første målet handler om å få folk tilbake i jobb. I mars steg
antallet permitterte dramatisk. På det meste var mer enn hver tiende
person i arbeidsstyrken registrert som helt ledig hos Nav. Bildet har
bedret seg siden den gang. Men fortsatt er mer enn 100 000 mennesker
helt arbeidsledige i Norge. Det er altfor mange.

Det viktigste for å bevare et samfunn med små forskjeller og gode
velferdsordninger er at flest mulig er i jobb. Derfor må vi unngå at
ledigheten nå biter seg fast på et høyt nivå. Vi må være spesielt
oppmerksom på ungdom som er på vei ut i arbeidslivet. Og vi må unngå
at de som i utgangspunktet hadde svak tilknytning til arbeidslivet,
støtes varig ut.

Å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat sektor har vært en
viktig del av den økonomiske politikken regjeringen har ført i syv
år. Før krisen var sysselsettingsandelen på vei opp. Vi må tilbake til
det sporet.

Siden mars har vi iverksatt kraftfulle tiltak for å gi økonomisk
trygghet til alle de som plutselig fikk inntektsgrunnlaget revet bort,
for å sikre at kommunene og helsetjenesten har ressurser nok til å
fortsette å ta vare på oss, og for å hjelpe levedyktige bedrifter
gjennom denne krevende perioden. Tiltakene har virket. Aktiviteten i
norsk økonomi har tatt seg opp igjen etter den dramatiske nedgangen i
vår. Men gjeninnhentingen er skjør, krisen er ikke over. Vi må ta
høyde for at mange bedrifter – og særlig i næringer som reiseliv og
kultur – fortsatt vil være rammet av smitteverntiltak som begrenser
aktiviteten, og at ordrebøkene til eksportbedriftene antakelig vil
tynnes ut på grunn av svak etterspørsel fra landene vi handler
med. Hos handelspartnerne våre har den økonomiske nedgangen vært enda
dypere, og gjeninnhentingen har vært svakere.

I budsjettet for 2021 legger vi opp til at oljepengebruken skal være
på 313 mrd. kr. Det tilsvarer 3 pst. av fondsverdien og betyr at vi
allerede neste år kan være tilbake på den langsiktige rettesnoren for
bærekraftig bruk av oljeinntektene. Men det er samtidig over 60
mrd. kr mer enn vi brukte i 2019.

Budsjettet for neste år vil virke ekspansivt i den økonomiske
politikken. Alt fra bygging av vei og bane, investeringer i forsvaret,
overføringer til kommuner, fylker og helsetjenester, nye
byggeprosjekter og ulike støtteordninger skaper aktivitet og arbeid
over hele landet. I tillegg vil vi forsterke satsingen på
arbeidsmarkedstiltak for dem som står uten jobb.

Koronapandemien kommer til å endre vanene våre. Vi har blitt mer
digitale. Mye tyder på at vi kommer til å reise mindre og være mer på
hjemmekontor. Varige endringer er endringer som næringslivet må
tilpasse seg. Vi må hjelpe næringslivet gjennom krisen – uten å svekke
innovasjonskraften og uten å ødelegge omstillingsevnen. Det er en
krevende balansegang. Bedrifter går konkurs – i gode tider og i
vanskelige tider. Vi politikere må være kloke nok til å erkjenne at vi
ikke vet hvem som er morgendagens vinnere. Markedet må avgjøre hvilke
bedrifter som skal være med videre.

Norge har naturressurser, teknologi og kompetanse som gir oss
fantastiske muligheter. Det andre målet i regjeringens strategi er at
vi må sikre flere ben å stå på. Vi må fortsette å fornye Norge. Vi
trenger flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Og veksten
må komme i privat næringsliv.

Gjennom syv år i regjering har vi gjort mye for å bedre
rammebetingelsene for bedriftene. Konkurranseevnen er kraftig bedret,
bl.a. fordi bedriftene tar i bruk ny teknologi, og fordi vi har senket
skattene ned mot nivået i land vi konkurrerer med. Vi har prioritert
lavere selskapsskatt, lavere marginalskatt på arbeid og lavere
formuesskatt fordi det gir arbeidsplasser og arbeidslyst.

Nå kutter vi skattene enda mer, med brede lettelser i inntektsskatten,
som lavere trinnskatt, høyere minstefradrag både på lønn og på pensjon
og videre nedtrapping av skatten på arbeidende kapital. Det kan gi
norske eiere muskler til å investere i norske arbeidsplasser. Og vi
øker skattefordelen for dem som kjøper aksjer i bedriften de er ansatt
i. Vi ønsker at flere medarbeidere skal bli medeiere i bedriftene.

Vi foreslår også å endre vannkraftbeskatningen og tilfører næringen
betydelig likviditet. Det vil legge til rette for investeringer og
nødvendige oppgraderinger i en næring som skaper aktivitet i
lokalsamfunn over hele landet.

I tillegg vil vi øke frikortgrensen til 60 000 kr. Det kommer ungdom
til gode, som nå kan beholde litt mer av de pengene de tjener.

Fra 1. juli neste år vil vi også innføre kildeskatt på enkelte
betalinger til nærstående selskap i lavskatteland. Formålet er å
motvirke overskuddsflytting, unngå at inntekter som skapes i Norge,
blir beskattet i et annet land med lavere skatt.

Skatt og avgift er den klart største inntektskilden i
statsbudsjettet. Å beskytte det norske skattegrunnlaget er derfor helt
nødvendig for at vi skal kunne holde skattene lave for våre bedrifter
og arbeidsplasser.

Med dette budsjettet vil en vanlig familie betale 14 000 kr mindre i
skatt neste år enn om det rød-grønne skattenivået fra 2013 hadde blitt
videreført – 14 000 kr for en vanlig familie.

Til sammen er skatte- og avgiftsnivået redusert med nesten 30 mrd. kr
i vår regjeringsperiode.

Gjennom sterk satsing på forskning og utvikling skaper regjeringen
grobunn for omstilling og vekst. I 2021 øker vi FoU-bevilgningene med
mer enn 2 mrd. kr, til over 45 mrd. kr. Pengene skal bl.a. gå til å
trappe opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og til
deltagelse i Horisont Europa og EUs romprogram. Norske bedrifter og
forskere hevder seg bra i konkurransen om penger fra
EU-programmene. Deltagelse der bidrar til nye jobber her og til at vi
løser mange store samfunnsoppgaver.